Hoppa yfir valmynd

Ávarp ráðherra um öryggismál á 49. þingi Norðurlandaráðs (á norsku)

11. nóvember 1997

Ávarp samstarfsráðherra Norðurlandanna, Halldórs Ásgrímssonar,
um öryggismál
flutt á þingi Norðurlandaráðs í Helsinki

Utenriksminister Halldor Asgrimssons innlegg
på Nordisk råds sesjon i Helsinki

Herr president.

Det nordiske samarbeidet har vært en av de viktigste støtter for den islandske utenrikspolitikken. Det mangfoldige nordiske samarbeidet i internasjonale fora har vært særdeles viktig for islendingene. Det nordiske samarbeidet har vist seg å være svært levedyktig, og det har kunnet tilpasse seg de drastiske forandringer innenfor økonomi og politikk, som har funnet sted i Europa i de siste år.

Utenriks- og sikkerhetspolitikk i en videre sammenheng får en stadig øket vekt i nordisk samarbeid, og det er klart at kravet om respekt for demokratiske styremåter, menneskerettigheter og rettigheter for minoritetsgrupper vil få større betydning for diskusjonen om fred og sikkerhet innen Europa. Sikkerhetsbegrepet er derfor minst like komplisert som før, og det er sammensatt av mange forskjellige faktorer, både innen internasjonal og nasjonal politikk.

De tre nordiske staters medlemsskap av EU har gitt det nordiske samarbeidet nye dimensjoner og det bygger stadig mere på den europeiske dimension. I motsetning til det, mange har hevdet, har Sveriges og Finlands medlemsskap av EU skjerpet diskusjonen og det nordiske samarbeidet i spørsmål som angår EU. På denne måten har de nordiske fellesinteresser i EU's og EØS-avtalens fora på en kort tid ført til et nærmere samarbeid om enkeltsaker. Det nordiske samarbeidet kan derfor bli grunnlaget for initiativ innen enkelte områder i europeisk sammenheng.

Jeg kan derfor med god grunn hevde, at nordisk samarbeid aldri har vært så viktig som akkurat nå. Islands medlemsskap i EØS krever, at man følger svært godt med i utviklingen innen EU, som er i stadig bevegelse og vekst. Vi legger av den grunn stor vekt på et nært nordisk samarbeid, både formelt og uformelt, på grunnlag av avtalen om EØS, og at de nordiske land presenterer de nordiske synspunkter i europeiske fora.

Det nordiske samarbeidets viktighet ble understreket, da den islandske regjering bestemte seg for å åpne en ny ambassade her i Helsinki siste sommer. Den nye ambassaden gir muligheter for å styrke enda mere det nære samarbeid mellom Island og Finland innenfor økonomi og politikk.

Det nære nordiske samarbeidet ble manifestert på den nylig avviklede EU's regjeringskonferanse. I denne sammenheng kan man også nevne samhold og omfattende nordisk samarbeid som vi nu oplever i arbejdet med Schengen-aftalen.

På EU's regjeringskonferanse nådde man fram til enighet om å gjøre Schengen-avtalen til en del av EU. Det ble poengtert, at man ville respektere samarbeidsavtalen mellom Island og Norge. Denne avtalen blir fortsatt fundamentet for vårt fremtidige samarbeid med EU om Schengen-saken.

Islands stilling er klar på dette punkt. Vi legger vekt på, at man må forsikre vår deltagelse i alle diskusjoner omkring Schengen-avtalen, etter at den er kommet under EU, og at samarbeidet vil fortsette å være et internasjonalt samarbeid uten overnasjonale dimensjoner.

De islandske regeringen legger stor vekt på, at det nordiske samarbeidet vil utvikle seg og føre til større muligheter for et mere gjennomgripende samarbeid. Her vil jeg spesielt understreke viktigheten av det regionale samarbeidet, hvor Norden har store interesser å ivareta. Det er viktig å støtte de baltiske stater i å bygge opp demokrati og rettsstat, og også å ha samarbeid med de på forskjellige områder.

Der har været stor interesse for det arktiske samarbejde i Nordisk Råd og stiftelsen af Arktisk Råd var blandt andet mulig på grund af den stærke støtte fra rådet. Oprettelsen af Arktisk råd er af stor vigtighed for udviklingen i det arktiske område. Det er derfor vigtigt at de nordiske landene forstærker sine indsatser og samarbejde for at få arbejdet i gang. Fra Islands side ønsker vi deltagelse fra EU på dette område samt bedre koordination mellem samarbejdsorganer i området. Vi hilser derfor med stor glæde Finlands initiativ om "nordlig dimension" i EU.

Den nye europeiske sikkerhetsstruktur er fortsatt i rivende utvikling, og den bygger på samarbeid mellom forskjellige internasjonale institusjoner for å bevare sikkerhet og fred i vor verdensdel. Denne utviklingen gir en mulighet for å etablere en ny sikkerhetsorden, og de institusjoner, som er ansvarlige for ordningen, har alle tatt initiativ for å tilpasse seg den nye situasjon. Her kan man spesielt nevne de nye samarbeidsformer, som er blitt etablert mellom NATO og alliansens samarbeidspartnere. Utvidelsen av NATO er også en viktig milepæl i denne positive utviklingen, og Island var iherdig tilhenger av utvidelsen, samtidig som vi la vekt på at alliansen fortsatt sto åpen for nye medlemsland. Andre institusjoner spiller også en svært viktig rolle i den nye sikkerhetsordningen. Jeg vil spesielt fremheve organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet, som begge har en nøkkelposisjon i utviklingen av menneskerettigheter i vor verdensdel. Forøgede menneskerettigheter er grunntanken i den fremtidsvisjon vi vil se i Europa.

Jeg vil i dette forum legge spesielt stor vekt på forbindelsen mellom miljø- og sikkerhetsspørsmål i en videre sammenheng. Vår sikkerhet er avhengig av miljøet i våre egen områder, nærområdene og til slut hele verden. På konferansen for medlemsstatene av FN}s rammeavtale om klimaforandringer, som blir holdt i Kyoto í Japan i desember i år, vil man forsøke å komme til enighet om et supplement til avtalen, hvor man presiserer de gjeldende maksimumsutslipp av drivhusgasser i de enkelte medlemsstater. Under forhandlingene ved forberedelsen av konferansen har man presentert mange forskjellige forslag, og det ser ikke ut til, at man foreløpig kan komme til enighet om saken. Island har lagt vekt på følgende saker: At innstillingen dekker alle drivhusgasser; at binding av kullstoffer, for eksempel jorddyrking og skogdyrking blir likestilt med tiltak for å redusere utslipp av drivhusgasser; at forpliktelser bygger på utslipp pr. innbygger, slik at man tar hensyn til forskjellig utvikling av innbyggertallet i det enkelte land; og at man tar hensyn til land som Island, som for en stor del benytter seg av fornybare energikilder.

Island legger også stor vekt på, at de foreslåede forpliktelsene ikke begrenser medlemslandenes muligheter for å benytte seg av fornybare energikilder, som ikke fører til utslipp av drivhusgasser. Dette ville i så fald imøtegå den gjeldende målsetting, og i tillegg er de til hinder for økonomisk framskritt som bygger på bæredyktig utvikling. Det er av ytterste viktighet for Islands sikkerhet i vid forstand i fremtiden, at vi kan utnytte våre ressurser på en bæredyktig måte.

Herr president.

Jeg hilser velkommen denne nyttige diskusjon, som her finner sted omkring nordisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i en større sammenheng ved siden av Nordisk råds tradisjonelle virksomhet.

Bare med et omfattende samarbeid kan vi, innen områdene økonomi, menneskerettigheter og politikk, sikre demokratiet og fremme utviklingen i retning av større demokrati og en vedvarende stabilitet innen verdensdelen.

Tags

Contact us

Tip / Query
Spam
Please answer in numerics